Husmorhitler?

Kjæresten var så stolt av meg da jeg satte på vaskemaskinen i dag.

Det lå endel klær i maskinen, og for å få det unna så fort som mulig tok jeg en rask titt inn, konstanterte at alt var delvis mørkt og samlet sammen alle andre klær som kvalifiserte som delvis mørke.

Det har seg nemlig slik at....

Kjæresten har nemlig for vane å bare putte klær inn der etterhvert, for så å sette den på når den er full.

Noe som strider voldsomt imot mine prinsipper!

Når jeg vasker klær har jeg noen merkelige ting for meg.

Først legger jeg alt som skal vaskes i en stor haug på gulvet. Så begynner sorteringen..

Og den kan pågå i mange deler.

Første sortering går hovedsakelig ut på farget og lyst tøy i hver sin haug.

Så starter moroa!

Svart, mørk brunt, mørke gråfarger i en haug. Blått for seg, rødt for seg, rosa for seg osv.

Og den artigste delen?!?! Noen ganger sorterer jeg hvitt og cremefarget i forskjellige hauger også!!!

(Det avhenger selvsagt av hvor mye som er av de fargene da.)

Jeg er skikkelig fargenazi, rett og slett. Jeg kan faktisk finne på, og har gjort inntil flere ganger, å sortere ut på følgende måte: Svart, brunt, grått, mørk blå, lys blå, turkis, grønn, rød, rosa, gul, beige, creme og hvitt.

Og da blir alt vasket hver for seg!
Ikke rart kjæresten sier han er stolt av meg etter dagens klesvask!

Selv sitter jeg her, litt små stresset og angstfylt, og klarer ikke slutte å tenke:

Tenk om noe lyst har rotet seg inn i den vaskemaskinen nå og blir ødelagt???

Jeg har store planer om å fargekoordinere garderoben en dag.

Tanken er der hver morgen, men tiden har ikke strukket helt til enda.

Det er vel kanskje like greit, for jeg vet med meg selv at det altfor fort går tilbake til alle farger om hverandre der inne.

Tror jeg må ønske meg en liten fe til bursdagen min som kan sørge for at garderoben er perfekt koordinert til enhver tid.

Drømmen er et klesskap som ser like fint ut som dette biblioteket!