Er dette den perfekte mann?
Det er en ting som ikke er lett å finne...
Hva er det som gjør de perfekte??? Og hvor mange padder skal man kysse før man finner en frosk?? (For prinsen finnes bare i eventyr.)
Jeg ga opp jakten på den perfekte mann for noen år siden, for jeg vet at han ikke finnes.
Det handler ikke om å finne den perfekte mann, det handler om å finne den mannen hvis feil vi klarer å leve med!
I løpet av mitt liv har jeg kommet opp med en fin liste over feil jeg ikke kan leve med:
-En som insisterer på at en perfekt ferie er 14 dager i telt på diverse campingplasser og som nekter å ta inn på hotell til tross for at vi for 3 dag på rad våknet med 5 cm vann INNI teltet, noe som resulterte i 14 dager med krangling hver eneste dag.
(Altså, jeg er ikke så fin på det at jeg nekter campingliv, men det der var en ferie jeg ikke unner min værste fiende engang!)
-En som mener at vi minst en gang i uken må ut i skogen med telt og primus, uansett vær og årstid. Jeg er ikke noe skogsmenneske!
-En en date der daten er bøtte full og nesten ikke klarer å stå på bena når du møter ham rett etter jobb en tirsdag. OG det samme gjenntar seg på date nr 2 noen dager senere.
(Jeg var snill og skulle la tvilen komme ham til gode.)
-EKSTREME ALLERGIER! Altså... Jeg føler virkelig med folk som har allergier, det er en del ting jeg ikke tåler selv. Men her snakker vi om å være allergisk mot ALT!!! (Mat, dyr, støv, pollen, parfyme +++) Og ikke bare litt allergisk, men så ille at katten min ikke kunne gå forbi når vi satt ute i hagen til foreldrene mine og jeg kunne ikke engang steke kylling (det beste jeg vet) i leiligheten. Det resulterte i røde, rennende, kløende øyne.
(Og det er ikke lett å spise livretten sin kun når han reiste på besøk til folk som bodde timesvis unna. Jeg var pent nødt til å vaske ned og lufte ut hele leiligheten også for at det ikke skulle bli røde, kløende øyne når vedkommende kom hjem. Kyllingmiddag som krever storrengjøring og desinfisering av leiligheten etterpå er slitsomt.)
-Han som ikke likte at jeg var sammen med bestevenninnen min fordi vi pleide å gå ut nesten hver helg over en periode på 3 måneder da vi begge var 20 år, single og delte leilighet. (Og som vi var ferdige med lenge før jeg møtte ham.) Og som ble sur hver gang jeg hadde avtaler med venninner til tross for at jeg stort sett var sammen venninner de dagene han jobbet kveldsvakt.
-At hele inn og utboksen på mobilen min sjekkes så fort jeg har sovnet om kvelden, for ikke å snakke om anropsloggen! Tenk om jeg hadde ringt en mannlig kollega!!! Noe som er vanskelig å unngå dersom man har glemt adgangskortet sitt og er eneste jenta på avdelingen!
(Jepp, feilen tilhører samme person som punktet over og jeg lærte at jeg klarer å tømme en leilighet for alle mine ting på under 24 timer.)
-Spille dataspill HELE dagen, natten +++. Og som i tillegg insisterer på at skal man først se film må det være filmer med ekstremt voldelig innhold.
(Det er grenser for hvor mange netter man orker å våkne opp og finne ham forran pc'en... igjen... Og det finnes ingen bra voldelige filmer, spesielt ikke Asiatiske filmer.)
-Nekte å se et eneste program på tv som jeg vil se og heller sitte og kommentere alt som skjer der til jeg blir rasende, men likevel forvente at jeg ikke sier et ord under fotballkamper.
-Nikkedukke/tøffelhelten som ALDRI sa meg i mot og etter bare noen uker irriterte vettet av meg ved å ikke klare å ta en avgjørelse på noe.
(Jeg er ikke den flinkeste til å si hva jeg mener bestandig, men menn som ALDRI klarer å si meningen sin er ingen turn on.)
-Gutter som nekter å være med meg inn i en eneste butikk når dere er på shopping, men som likevel forventer at JEG skal sitte tålmodig på en stol utenfor et prøverom i timesvis mens HAN prøver klær!
-Gjerrighet..... Det er i allefall det det føles ut som når vi må skrive liste over nøyaktig hvor mange minutter vi sitter på nettet og hvor mange minutter vi snakket i telefonen slik at regningen fra Telenor kunne deles på øret ned til hvem som hadde brukt hva hvor mye.
(Det samme gjaldt kvitteringene fra matbutikken, alle restaurant regninger osv. Der var det ikke snakk om at det gikk opp i opp et sted når man bor sammen nei. )
Ja, jeg innrømmer at jeg oppigjennom har funnet endel feil jeg ikke klarer å leve med.
Heldigvis har min kjære ingen av disse feilene!
Han er ikke feilfri, men jeg vil heller være sykkel enke 10-15 timer hver uke. (Da benytter jeg anledningen til å se filmer jeg vet han ikke vil se, lakke negler og bare kose meg.)
Jeg lar ham med glede styre fjernkontrollen og se alt han orker av Tour de France, Giro de Italia, Spania rundt osv. uten at jeg protesterer for jeg vet han etterpå lar meg se akkurat det jeg vil og han ser det sammen med meg uten spydige kommentarer, for han synes jeg fortjener det etter å ha holdt ut med all syklingen på tv. (Jeg må innrømme at jeg er glad for at sykkel sesongen ikke varer evig uansett da. )
Han blir ekstremt rastløs og utålmodig når det er dårlig vær, eier ikke tålmodighet til å ligge på stranden og være lat og han hater å reise med fly. (Noe jeg elsker.)
Han nekter ikke å bli med meg når jeg har shopping behov selv om det ikke er favoritt hobbyen hans og brått kan han vandre rastløs rundt i sirkler mens jeg titter på ting og det stresser meg.
Han maser på meg om å gå turer, at jeg må drikke nok vann og ikke drikke så mye kaffe.
Men alt dette (det er nok fler "feil" ved ham også da....) er ting jeg kan leve med.
Den perfekte mann finnes ikke. Men når du har funnet en med feil du klarer å leve med har du klart det. Du har da funnet den perfekte mann. Han vil da være perfekt for deg!
Til slutt, en av min kjæres beste sider: Han klager ikke over at jeg har mye sko, vesker og skjerf! Som han sier selv; Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du skal ha så mye av det, men det er vel en av de tingene det ikke er meningen at jeg skal forstå.
