I det siste har jeg tatt meg selv i å tenke litt på det med hjemme og hvor det egentlig er.
Jeg merker stadig at jeg refererer til mamma og pappa's hus som hjemme, huset jeg bor i nå, og alt som er på østlandet er også hjemme.
Er det sånn det bare blir når man flytter langt vekk fra området der man vokste opp?
At alt som er i nærheten der plutselig blir "hjemme"?
Vil huset til mamma og pappa alltid refereres til som at jeg skal hjem når jeg skal besøke de?
Eller vil jeg etterhvert begynne å si at jeg skal til mamma og pappa en tur?
Jeg føler ikke helt at huset her nede i sør er hjemme enda, det føles rart å si at "jeg skal hjem" når jeg går fra jobb, selv om det faktisk er det jeg skal.
Pr i dag er hjemme for meg Oslo og omegn.
Vil sørlandet noengang føles som hjemme?
Det er vel kanskje som bildet under sier?
Hjemme er i Trysil ja... Men er hjemme på Skjetten og - så for meg stemmer nok ordtaket ;)
SvarSlettJa, jeg har også konkludert med at ordtaket er det som stemmer.
SvarSlettHusker jeg fikk en figur med det ordtaket av "mom" da jeg flyttet tilbake fra USA.
Hjemme for meg er mange steder gitt. ;)