-->

Sider

onsdag 8. juni 2011

Elefantfoten og jeg....

Vi sitter her og dingler med det friske benet!!
Ja, min stakkars høyre fot har forvandlet seg til en real "elefantfot" etter en liten ulykke her hjemme i helgen.
Jeg hadde jo store planer om å få blogget både Irlandstur og det som var,
men endte i stedet opp med å tilbringe store deler av søndagen på legevakten.
Jeg klarte nemlig å tråkke på en ørliten bit knust glass her på lørdag!
Kløna det litt til kan du si...
Jeg trodde jeg hadde klart å få det ut selv, men det ble fort klart for meg at det var mer igjen.
(Ekstreme smerter når du prøver å gå taler vel for seg selv.)
På legevakten fikk de ut en liten bit til, men valgte for å være sikre å sende meg til røntgen for å se om det var mer igjen.
Bildene viste nok en bit igjen der inne og 1 stk lege og 2 stk sykepleiere prøvde i en hel time å få den ut til ingen nytte.
(Lokalbedøvelse under foten gjør forøvrig ubeskrivelig vondt å få. Jeg hylte og bannet vistnok så høyt at halve sykehuset hørte meg tror jeg. Men jeg ba om unnskyldning for banningen etterpå da.)
Legen mente at jeg ikke hadde noe annet valg enn å komme inn igjen mandag morgen for å operere (!) ut den siste lille biten.
Jeg møtte opp som avtalt jeg, til det jeg trodde skulle være en enkel inn-ut, lokalbedøvelse, hjem samme dag typ operasjon, men så feil kan man ta.
Doktormannen hadde andre planer for meg han og la meg i full narkose og de ville ikke engang slippe meg hjem samme dag!!!
Kanskje like greit tatt i betraktning det at det første jeg gjorde da jeg våknet var å spørre på engelsk: "Did you find that last piece of glas in my foot?"
Skjønner ikke hvorfor sykepleieren så så rart på meg da. Det er vel helt normalt å glemme både morsmål og hvilket land man befinner seg i etter narkose??
Så nå sitter jeg her da, uten lov til å gå på foten på 14 dager OG de ga meg en sykemelding (?) for hele perioden?!?!?!?!?! Skal jeg liksom være hjemme i to uker? Vi får nå se på det...
Til venstre: vanlig fot. Til høyre: elefantfot..

1 kommentar:

  1. Å stakkars, stakkars deg. Det høres fryktelig vondt ut! Glassbiter er min skrekk, husker jeg fikk en i foten da jeg var liten... På en badestrand i Arendal. Ta vare på deg selv. Masse godbedringsklemmr fra meg (og P;))

    SvarSlett